Hovedside, se øverst i menyen.





VÅR TIDS 1984-SPRÅK  (nytale)

Se oså Title/Hovedside o Innføring i emnet


 

        Evgenij Zamjatin, * 20.01./1.02.1884, + 10.03.1937, var en politisk klartseende forgjenger til Aldous Huxley o George Orwell.  I Russland i 1920-1921 skrev Zamjatin romanen "Vi" (på russisk "My", på engelsk "We") om et totalitært statssamfunn der det kollektive "vi" er alt, o enkeltindivider eller mindre grupper betyr absolutt ingenting. Romanen ble trykt på engelsk o fransk i 1924, o på russisk i Praha i 1927. Den blir sett på som forgjengeren til o forbildet for Huxleys "Brave New World", som kom ut i 1932, o Orwells "Nineteen Eighty-Four", skrevet i 1948 o gitt ut i 1949.
        (Navnet til Zamjatin blir dessverre skrevet med S: Samjatin, på tysk, dansk o norsk. Men på dansk o norsk fins det ingen rimelig grunn til å endre den russiske bokstaven З (za) til S.)
        Med den korte tittelen "Vi" satte Zamjatin fokus på den mest sentrale o grunnleggende glosa i de totalitære o totalistiske (som da oså de "vestlig demokratiske") statenes språkmanipulering under 1900-tallet.
        Nøkkelordet til all politisk språklig hjernevask er at en stadigvekk misbruker det personlige pronomenet

vi  -  oss
o det tilhørende eiendomspronomenet

vår - vårt - våre / våra
På dansk er det   vi  -  os,   o   vor - vort - vore
o på engelsk   we  -  us,   o    our.

        Den politisk hjernevaskende o statstotalitære misbruken av "vi" o "vår" er særlig utbredt i Danmark, Norge o Sverige  -  ja, sett over lengre ti er det til o med enda mye verre i Sverige enn i Norge!
        Riktinok var dette skumle pronomenet enda mye hyppigere o mangesteds nærværende ve forrige hundreårsskiftet o fram til 1960-åra enn det er nå. Ett blant mange skremmende eksempler er den "moderne" o rikt illustrerte "Historia för folkskolan", utarbeidet av Ragnar Wirsén o gitt ut på Norstedts förlag i 1954. Den omfattet både "svensk" o "allmenn" historie o ble brukt som standardlærebok til over midten av 1960-åra for å hjernevaske barn i alderen 10 til 13-14 år. I hoveddelene om svensk eller nordisk historie er boka en ORGIE i bruk av pronomenet "vår", liksom delene om nyere tider er fulle av nasjonalistisk skryt o sykelig misbruk av ordet "svensk". Varianter er f. eks. "till oss", "hos oss", "här uppe hos oss", o. l.
        Ett vikti forbilde for fanatisk svensknasjonalistisk o sverigefascistisk retorikk langt opp i 1950- o 1960-åra var Svenska Turistföreningen = STF, som fikk flere hundre tusen medlemmer, sterk støtte fra statsmaktene, o stor innflytelse i samfunnsliv i Sverige i første halvdelen av 1900-tallet. Arven fra den svenske fascismen i STF er i høy grad levende ennå. Ja, nå er den i høy grad GJENOPPLIVET !
        I store deler av de eldre årgangene av STF sine årsskrifter vrimler det av alskens mulige o mange umulige kombinasjoner med pronomenet "vår", f. eks. "vår svenska värmetid"
- om klimaet i Norden for 4000-6000 år siden!, "vår förnämsta vallfartsort" - om noen sverigehistorisk severdihet, "vår svenska strand", o liknende.
        Det skal stå mer om bl. a. STF i avsnittet "Turisme i Sverige" på sida Kommentarer om olika ämnen, som du finner i innholdslista til venstre.
        Fraser o floskler som på norsk "i landet vårt", på norsk o svensk "i vårt land" o "vårt lands" er nesten allti o i de fleste setninger unødige. En kan bare hoppe over dem o stryke dem, uten at noen informasjon blir tapt. Dessuten er "land" i den forbindelsen nesten allti et hjernevaskende o objektivt galt newspeak-ord, som statsnasjonalister presser folk til å bruke istedenfor de korrekte orda "rike" eller "stat".
        Se om ordet "land" i ordbokdelen o her nedenfor.
        Uttrykket "vårt folk" betyr ikke allti, men veldi ofte "befolkningen i riket", som jo objektivt sett består av flere forskjellige folk, slik det er i nesten alle riker i verden.

        Om Zamjatins roman er til dels surrealistisk o "rotete", så er Huxleys o særlig Orwells fortellinger veldi mye lettere å forstå. Orwells "Nineteen Eighty-Four" er en genial framstilling, både med o uten det viktie tillegget på 11 sider om det konstruerte språket Newspeak, det som viser hvilken suveren innsikt forfatteren hadde om språk, språkpsykologi, o makthaveres evne til å vrenge o tukle med språk. Alt da han skrev romanen i 1948, kunne Orwell hente samtidie o virkelie skrekkeksempler både i øst o vest, men særlig i Sovjetunionen.
        Dessuten har romanens newspeak tatt opp i seg noen av de mest barbariske o motbydelige særtrekkene i det konstruerte språket esperanto. Men newspeak er mye, mye mer o verre.
        ( Merk at Orwells newspeak må vi på ingen måte sammenlikne med språkplanlegging i Norge på 1900-tallet!  I Norge ville en fremme egne "nasjonale" ord o språkformer o dermed trenge unna det danske språket. Dessuten skulle språkplanlegginga i Norge virke for et mer demokratisk o et mer pluralistisk samfunn. Målet var aktverdig i seg. Så kan en diskutere om måtene det ble gjort på var gode eller dårlige. )
        Romanen til Orwell utspiller seg 36 år fram i tida fra 1948. Men forfatteren visste at det var ugjørli å forvandle alle menneskers bruksspråk så totalt bare fra 1960-åra til begynnelsen av 1980-åra. Det nye språket som skulle gjøre det umuli å tenke tanker som den totalitære staten måtte utrydde, ville ikke helt kunne erstatte det engelske språket som vi kjenner = oldspeak fullt ut før i 2050, som derfor var sluttåret for prosjektet. I 1984 var en bare kommet et stykke på vei.
        Her kan vi sitere litt om prosjektet newspeak fra romanen o tilleggssidene:

.... the whole aim of Newspeak is to narrow the range of thought. (i den svenske oversettelsen: ... hela syftet med nyspråk är att begränsa tankesfären)   -   The purpose of Newspeak was ... to make all other modes of thought impossible. (på svensk:  Nyspråk hade till uppgift ... att omöjliggöra alla andra tankesätt)   -   ... by stripping such words that remained of their unorthodox meanings  (på svensk:  beröva de återstående (orden) varje irrlärig mening)   -   reduction of vocabulary was regarded as an end in itself  (på svensk:  betraktades en nedskärning av ordförrådet som i sig motiverad)   -   Greater precision would have been dangerous. (svensk tekst:  En större precision skulle ha varit farlig.)   -   ... the smaller the area of choice, the smaller the temptation to take thought.  (på svensk:  ... ju snävare gränserna för urvalet var, dess mindre blev frestelsen att tänka.)

        ALLE DISSE SITATENE kunne vi bruke til å belyse misbruken i vår tids virkelige o totalitære 1984-språk av ordet

land
som i språka våre, o på engelsk, er det aller vanliste av alle ord som statsmakter bevisst har gitt ny o falsk betydning, på bekostning av flere andre ord som før i tida hadde klar o spesifikk betydning o funksjon. Ordet
land
er oså et grelt eksempel på ei "sekkeglose", som det blir kalt på norsk når ett enkeltord har tatt over o trengt unna flere andre ord med forskjellige, klart atskilte meninger o nyanser.
        På sida Definitioner o grundbegrepp finner du opprinnelig, ekte o rett betydning av ordet "land". Her gjengir vi det viktiste på norsk: land = et sammenhengende naturgeografisk område over havnivå. Begrepet LAND skal bare bety:
            1. et naturgeografisk område, eller, noen ganger:
            2. et etnisk folks eller en etnisk folkegruppes sammenhengende landområde, f. eks. Sameland;
            3. et område som kan være en særlig kulturgeografisk men ikke statlig enhet, f. eks. Ruhrområdet.
        Ordet LAND må aldri betegne politisk geografi. Da bruker vi isteden ord som:  rike, statsterritorium, imperium, stat, republikk, regjering, representanter, befolkning.
        Land kan være naturgeografisk ulike store. Et land kan være relativt "stort" eller "lite". Flers små land kan være et større land til sammen, dersom oså det større landet er en naturgeografisk enhet. Et eksempel: Romerike, Østfold, Vermland, Vestergötland o Närke er alle sammen mindre land i det store landet Skandinavia.
        Finnmark er ikke samme land som Trøndelag, o Tønsberg o Bodø ligger ikke i samme land. Dermot ligger de i samme rike.
        Under stikkordet "land" som står aller først i Ordbok på skandinaviske språk, L - N, finner du forskjellige eksempler på hva en skal sette isteden for ordet "land", når det  -  som oftest  -  blir brukt feil.
        Blant annet er det viktig å forstå o huske at land ikke kan agere o oppføre seg slik som (grupper av) mennesker kan. Et land kan absolut ikke angripe andre land. Land kan ikke snakke, forhandle eller konkurrere. Et land kan ikke ha noen krigsmakt, ikke noen religion, o språk er det bare innbyggerne i landet som kan ha, men landet sjøl kan ikke ha noe språk. Derimot kan en religion eller et språk ha sterk stilling i et land, eller kanskje i et rike, o dersom noe slikt er lovfesta av mennesker, kan en bestemt religion eller et språk oså ha sterk stilling i en stat.
        Et land kan en heller ikke dele. Men et rike eller en stat kan en dele i to eller flere riker eller stater. Ei øy som Kypros er det umulig å dele med et gjerde eller en strek. Det eneste som da ville nytte er å grave en kanal, o den bør da være både skikkelig brei o uten sluser.  -  Derimot lot det seg jo gjøre å dele staten Kypros/Kıbrıs/Cyprus.
        På en tilfeldig valgt dag, 5. oktober 2007, har de to osloavisene Aftenposten (konservativ o ekstremt nasjonalistisk) o Dagsavisen (sosialistisk) ikke brukt ordet "land" som enkeltord korrekt en eneste gang. Derimot har Dagsavisen brukt det som galt synonym til rike - eller til stat - hele 15 ganger. Den i dobbelt forstand noe tjukkere Aftenposten, minus helgebilaget, har gjort det ikke mindre enn 29 ganger! Til gjengjeld er ordet riktig brukt i Aftenposten i noen gjengs sammensetninger: "innlandsfylkene", "Landbruksdepartementet", "landbrukseiendommer", o eventuelt i ordet "hjemlandet"(?). Tilfeldigvis fins ikke noen slike sammensatte ord i Dagsavisen denne dagen.
        De statlige etermediene i både Norge o Sverige er akkurat like ille, eller til o med enda verre med å forfalske begrepet "land". I Sverige er avisene litt bedre enn radioen o fjernsynet.
        Men hvorfor gjør makthaverne slik?
        Hvorfor lager de om på språkbruken, slik at hele riket deres skal hete å være bare ETT "land", - o de riktige landa - som før virkelig ble kalt for land, blir nedklassifisert til "landsdeler" eller "landskap" - eller "provinser"?
        En kunne si at de gjør det fordi de er usikre på seg sjøl. De tror egentlig ikke sjøl på at makten deres oså gir dem rett til å herske som de vil.  Men dette sier de aldri høyt!  Framfor alt stoler de ikke på at folk som de har lagt under veldet sitt, alltid vil være enige i politikken o kulturen til makthaverne.
        Hensikten er jo å ensrette innbyggerne i et rike, språklig, kulturelt, i kommunikasjoner o kontakter, osv. Hensikten er å hindre folk fra å tenke o tale om (indre) sjølstyre. Hensikten er å utrydde tanker om mangfold (oså om "unity in diversity"). Hensikten er å utrydde bevissthet om at kultur o karakter naturlig skiller seg fra det ene landet til det andre i ett o samme rike.
        Manipuleringa av ordet land er et grelt o stygt eksempel, o et dagligdags uhyre påtrengende eksempel, på det en etter romanen 1984 kaller for orwellsk språkforfalsking.
        Det er gått så langt nå at det er virkelig tabu o forbudt å kalle et virkelig land for "land"! Nesten ingen tør å gjøre det lenger! Da vil de bli beskyldt med fy-ordet "separatisme"!! - o likestilt med spioner o massemordere! - Det statsnasjonalistiske meningsdiktaturet krever at en isteden skal si o skrive f.eks. "landsdel", "landskap", "region" eller "provins".
        EU er en union av 27 stater, ikke av 27 "land". I de 27 EU-statene kan vi si navna på flere hundre land. Men i massemediene i Danmark, Norge o Sverige snakker o skriver en for det aller meste om "EU-landene" o "EU-länderna" når en - som nesten alltid - mener statene o deres regjeringer o deres utsendinger.
        Her bør vi nevne at Europabevegelsen i Norge dessverre oså utmerker seg ved gjennomført o påtrengende statstotalitær språkbruk. Enda Fritenkerordboka har påtalt, bl.a for bevegelsens redaktør som er født i Tyskland!, at det til vanlig heter "EU-Staaten" på tysk, så vedholder "Jasiden" å kalle statene o deres riker for "EU-land" i trykksakene sine o stoff på hjemmesiden, samtidig som bevegelsen påstår at de er FOR regionalismen i EU.
        Begrepet "EU-landene" kan en sjelden bruke riktig. Det er jo ikke land, men stater som er medlemmene i EU, "EU-rikene" er iblant det rette uttrykket, når vi ikke mener selve statsmaktene o deres forlengede organer, men det som handler om de "sivile samfunn" i EU-statenes riker = territorier.
        I språkbruken sin argumenterer Europabevegelsen i Norge for totalitær statsnasjonalisme. Men det gjør oså organisasjonen "Nei til EU", i tilsvarende stort monn.

        Når du ser ordet "land", er det lettvint å tenke etter om det faktisk skal bety "rike" eller "stat" eller "befolkning" eller noe liknende, - eller, kanskje noen ganger, virkelig "land". Det er lett å forstå forskjellen!
                Så må du tørre å VISE at du kan det!



  Denne sida er ikke ferdig ennå.
                Noen andre veldig ofte newspeak-misbrukte ord som vi bør omtale her, er bl.a.:  nasjon, nasjonal/nationell, nasjonalitet/nationalitet, nasjonalforsamling, dansk, norsk, svensk, sydsvensk, västsvensk, det danske folk, det norske folk, svenska folket.  Mange lengre fraser er det oså nødvendig å "avsløre".




Hovedside, se øverst i menyen.